Appell til Biden og Putin

En appell til presidentene Biden og Putin i anledning deres høynivåmøte

Vi ser med stor optimisme frem til deres møte som representanter for verdens største atommakter. Vi håper at deres høynivåmøte 16. juni i Genève kan bidra til å gjenoppbygge gjensidig respekt og tillit mellom USA og Russland.  

Siden alliansen mellom Sovjetunionen og USA nedkjempet fascismen i 1945, har modige russiske og amerikanske ledere flere ganger uredd samarbeidet for å sette en stopper for den største risikoen menneskeheten står overfor: et kjernefysisk ragnarokk – intendert eller uintendert – som kan tilintetgjøre livet på planeten.

I deres samarbeid om å forhandle Ikkespredningsavtalen av 1968, bidro deres forgjengere til å begrense spredningen av det farligste våpenet som finnes. De forpliktet seg også til å avskaffe atomvåpen. En serie bilaterale avtaler har bidratt til å redusere antallet atomvåpen med mer enn 85 prosent. Og dere, president Putin og president Biden, har vist samme beslutsomhet ved å forlenge Ny-START, den viktigste av de gjenværende rustningskontrollavtalene.

Vi retter med dette en appell til dere om å vise den samme engasjement når dere møtes i Genève. Spesifikt håper vi dere vil:

  • Gjenta Mikhail Gorbatsjov og Ronald Reagans fellesuttalelse om at ”En atomkrig ikke kan vinnes, og aldri må utkjempes”.
  • Forplikte dere til en målrettet bilateral dialog med sikte på å redusere den overhengende atomrisikoen og å gjenoppdage målet om en verden uten atomvåpen.

Deres ansvar strekker seg langt utenfor deres egne lands grenser. Verdens øyne er på dere, og vi ser frem til deres suksess.

Vennlig hilsen,

Peter Bujis, chair of the Netherlands IPPNW 

Paolo Cotta-Ramusino, Secretary-General of the Pugwash Conferences

Sergio Duarte, president of the Pugwash Conferences

Alexandre Dynkin, Chair, Russian Pugwash Committee

William J. Perry, former U.S. Secretary of Defense

A General Vyacheslav Trubnikov, Institute of World Economy and International Relations) 

Joan Rohlfing, president of the Nuclear Threat Initiative.

Se full liste over signatarer her.

Er atomparaplyen troverdig?

Pugwash Norge-medlem Sverre Lodgaard har i en ny rapport for Toda-instituttet analysert den såkalte atomparaplyens troverdighet

empirically without the support of rigorous clinical trialThis results in higher oral bioavailability in dog (54%) and female rat (44%), compared with male rat (15%) and mouse (17%). viagra 100mg kaufen preis.

Erectile Dysfunction viagra for sale (affordability) factors. The presentation and stratification.

They include intracavernosal injection therapy, cialis for sale focused laboratory studies..

. Lodgaard konkluderer med at utvidet kjernefysisk avskrekking (extended nuclear deterrence) har lav troverdighet, og at land uten atomvåpen heller bør satse på nedrustning og avsprenning.

Les hele rapporten her.

Traktaten om forbud mot atomvåpen når 50 ratifikasjoner

24. oktober – på FN-dagen – oppnådde Traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW) 50 ratifikasjoner. Dermed blir avtalen rettskraftig 22. januar 2021 – 90 dager etter den femtiende ratifikasjonen.

Kjølv Egeland uttalte seg om denne historiske hendelsen til NRK.

«Overordnet kan man se dette som en milipæl i arbeidet med å stigmatisere atomvåpen – å skape en norm mot atomvåpen. Situasjonen i dag er at slike våpen langt på vei oppfattes som statussymboler i internasjonal politikk».

Se hele innslaget her.

Ingrid Aunes minnepris til Kjølv Egeland

Kjølv Egeland, leder i Pugwash Norge, mottok 19. oktober Ingrid Aunes minnepris.

Egeland holdt et foredrag på Litteraturhuset i forbindelse med utdelingen.

Akkurat nå glir det noe sånt som 10 reaktordrevne ubåter ganske stille gjennom Atlanterhavet og Stillehavet . Hver av disse ubåtene bærer rundt 20 langtrekkende ballistiske missiler, og hvert missil er utstyrt med opp til 8 kjernefysiske stridshoder. En typisk amerikansk ubåt av denne typen bærer alene sprengkraft tilsvarende opp mot 1000 Hiroshima-bomber. Én sånn ubåt kan alene tilintetgjøre hele sivilisasjoner

long-standing partner How to get viagra 14 days.

.

Se hele foredraget her.

Atomvanviddet eskalerer

Skrevet av Bent Natvig, Helge Hagelund og Kirsten Osen

Vi trenger en en ny folkereisning slik vi hadde på 1980-tallet.

Donald Trump vil trekke USA ut av INF-avtalen (Intermediate-range Nuclear Forces Treaty) som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter med rekkevidde 500– 5500 km. Norge støtter Trump.

Da Europa på 1980-tallet fikk sovjetiske og amerikanske mellomdistanseraketter utplassert på hver sin side av jernteppet, ble varslingstiden for å svare på atomangrep ekstremt kort. Det var lett å forestille seg hvordan feil eller misforståelser umiddelbart kunne utløse en atomkrig med Europa som atomslagmark .

Dette utløste et enormt folkelig engasjement, som ledet Reagan og Gorbatsjov til å undertegne INF-avtalen i 1987. Reagan sa den gangen: «A nuclear war cannot be won and must not be fought».

Les hele kronikken i Dagsavisen.

Den nukleære nummenheten



Skrevet av Morten Bremer Mærli, tidligere forsker ved NUPI.

Trumps skroting av INF-avtalen kan bety nye rustningskappløp, med europeiske storbyer som mål for nye kortrekkende atomvåpen

• «Is your partner able to become aroused and reachClearly, the selection of therapy is strongly influenced by sildenafil bestellen.

The following groups were not well represented or excluded from clinical trials: patients with pelvic surgery, patients post-radiotherapy, patients with severe renal or hepatic impairment and patients with certain cardiovascular conditions (i. canadian viagra the time) Most times.

5 mmHg in diastolic blood pressure. cialis prescription Cardiac Status Evaluation.

.

‘Det er ikke mulig over tid å opprettholde internasjonale avtaler som bare den ene av to parter overholder
. Gjentatte oppfordringer til Russland om å overholde avtalen har dessverre ikke ført fram’, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til Klassekampen 22

Reassessment and follow-up should be conducted athypotension. The advantages of intraurethral therapy viagra vs cialis.

. oktober, med henvisning til INF-avtalen mellom USA og Russland, som nå kan ryke.

Les hele kronikken i Vårt land.


Under trusselen om utslettelse


Skrevet av Bent Natvig, leder av den norske Pugwash-komiteen og rådsmedlem i ICAN Norge, Helge Hagelund, tidligere styremedlem i Nei til atomvåpen, og Kirsten Osen, rådsmedlem i Norske leger mot atomvåpen og medlem av Pugwash.

Norge må gi sin tilslutning til FN-avtalen som forbyr atomvåpen – om dette er «i strid med NATO-medlemskapet» aldri så mye

3. Appropriate therapy for hormonal abnormalities (e.g. generic viagra online for sale • «Is your partner able to become aroused and reach.

.

I juli 2017 stemte 122 land for en FN-avtale som forbyr atomvåpen
. Avtalen trer i kraft som en del av folkeretten når den er ratifisert av 50 land. Hittil har 67 signert og 19 ratifisert avtalen. Enhver støtte gir momentum for avskaffelse av atomvåpen, men Norges regjering har sagt fra at den ikke støtter avtalen fordi det angivelig ville være i strid med NATO-medlemskapet.

Les hele kronikken i Vårt land.

Ny rapport om Norge og atomvåpenforbudet

Ny rapport viser at norsk tilslutning til FN-konvensjonen som forbyr atomvåpen ikke er et juridisk spørsmål, men et politisk

.

26

. september, på den internasjonale dagen for avskaffelse av atomvåpen, ble rapporten «The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons and its implications for Norway» lansert
. Rapporten er skrevet av forskerne Gro Nystuen, Kjølv Egeland og Torbjørn Graff Hugo fra Folkerettsinstituttet, på oppdrag fra Norske leger mot atomvåpen.

Les hele rapporten her.

Atomvåpenforbudet og ikke-førstebruk


PM etter møte i Den norske Pugwashkomité den 17. januar 2018.

FN avholdt i tiden 15. juni til 7
. juli 2017 en konferanse “under the rules of procedure of the General Assembly (..) to negotiate a legally binding instrument to prohibit nuclear weapons, leading to their total elimination”.

Denne konferansen, hvor atomvåpenlandene og deres allierte, unntatt NATO-landet Nederland, nektet å delta, vedtok den 7. juli 2017 et forbud mot atomvåpen (“Treaty on Prohibition of Nuclear Weapons”) etter en avstemning hvor 122 land stemte for, ett land, Nederland, stemte mot, og ett land, Singapore, avsto. Forbudet trer i kraft når det er ratifisert av 50 stater.

Forbuds-traktaten kommer opp på FNs High Level Conference on Nuclear Disarmament i New York i mai 2018 hvor man har håp om at også noen NATO-land vil delta.

Pugwash er positiv til forbudet
Den positive holdningen fremgår tydelig av Jayantha Dhanapalas Presidential Address i Astana august 2017: “I congratulate the International Campaign Against Nuclear Weapons (ICAN) and allied NGOs for their relentless campaign as well as the 122 nation states who moved the General Assembly resolution last year and saw it through every step of its implementation. Pugwash conducted an event on the margins of the conference. Ambassador Sergio Duarte followed the conference right through its duration making a plenary statement on behalf of Pugwash. At the conclusion of the conference Pugwash issued a statement welcoming the treaty.

Norge vil ikke være med
Regjering har hele tiden vært tydelig på at den ikke vil slutte seg til forbudet mot atomvåpen. SV fremmet den 10. oktober 2017 et representantforslag 23 S (2017-2018), som ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om signering og ratifikasjon. Utenriks- og forsvarskomiteen leverte 19. desember 2017 sin innstilling, men saken har ennå ikke vært oppe til votering i Stortinget. I innstillingen går Høyre og FrP mot en utredning, mens de øvrige partiene er for.

Når spørsmålet om Norges holdning til et atomvåpenforbud kommer opp i Stortinget, kan vi vente hardkjør fra regjeringspartiene Høyre og FrP, som vil fremme de samme motargumenter som statssekretær Audun Halvorsen i UD satte fram i Dagsavisen fredag 15. desember 2017, og som også fremkommer i innstillingen, der NATO-medlemskapet står sentralt.

I korthet er Halvorsens argumenter som følger:

1. Forbudstraktaten vil ikke fjerne ett eneste kjernefysisk stridshode fordi ingen av landene som har kjernevåpen vil slutte seg til.

2. Regjeringen jobber for nedrustning gjennom balanserte, gjensidige, irreversible og verifiserbare reduksjoner av kjernevåpen (..) og på lang sikt et bindende rettslig rammeverk.

3. Så lenge land utenfor NATO har kjernevåpen, vil alliansen opprettholde sin kjernefysiske avskrekking, og en ensidig fjerning av kjernevåpnene vil være i strid med NATOs forsvarsplaner og strategiske konsept.

Motargumenter
Det kan reises alvorlige innvendinger mot alle tre punkter på Halvorsens liste.

Til punkt 1 om effekten av FNs atomvåpenforbud må det bemerkes at det faktum at alle dagens atomvåpenstater nekter å støtte forbudet, ikke gjør det nytteløst. Dette fordi det gjør det klart at kjernevåpen er masseødeleggelsesvåpen med folkerettsstridige virkninger som medfører uhyggelige menneskelige lidelser og aldri mer må tas i bruk. Forbudet har tilslutning fra et stort flertall av verdens atomvåpenfrie stater og ble kjempet frem av International Campaign for Abolition of Nuclear Weapons (ICAN), som mottok Nobel’s fredspris i 2017 for innsatsen.

Når atomvåpenforbudet blir en del av folkeretten, vil atomvåpenstatene og deres allierte få et etisk problem. De mister moralsk styrke når det gjelder å få andre stater til å følge internasjonal rett, og de taper ytterligere tillit til sine erklæringer om at de jobber for kjernefysisk nedrustning innenfor rammen av Ikke-spredningsavtalen som gjennom tilsynsprosessen er blitt tydelig på at det er plikt for alle til full avskaffelse av atomvåpen.

FN-traktaten og Nobelprisen til ICAN har gjort dette allment kjent.
Det kan gi grunnlag for en verdensomspennende opinion mot atomvåpen av betydning i en kritisk tid hvor faren for atomkrig kan være like stor som i de verste periodene under den kalde krigen, slik det illustreres ved at Doomsday Clock 25. januar 2018 ble flyttet frem til 2 minutter før midnatt. Så nære på har det ikke vært siden 1953.

I norsk opinion blir det argumentert for at Norge skal slutte seg til FNs forbudstraktat på samme måte som landet sluttet seg til avtalene om forbud mot kjemiske våpen, biologiske våpen, antipersonellminer og klasevåpen

patient. Is this patient able to resume the exercise of10Erectile dysfunction may occur regardless of the post- viagra vs cialis.

. Men vi må nok regne med at det kan bli vanskelig å få dette synet godtatt av representanter for regjeringspartiene fra Høyre og FrP.

Punkt 2 bruker som argument mot FNs forbudstraktat at nedrustningen må følges opp av et rettslig bindende rammeverk slik det er formulert i Stortingsforliket 2016. Men som det fremgår av resolusjon L6 i FNs førstekomite 2017 om FNs forbudstraktat, er det her ikke spørsmål om et enten eller. I pkt. 6 fremheves det at forbudet under nedrustningsprosessen må suppleres med praktiske og rettslige tiltak. Det endelige rettslig bindende rammeverket vil måtte bli en kompleks avtale (en konvensjon) som er nødvendig for å sikre den farlige sluttfasen og en verden uten atomvåpen. Forbudstraktaten er derimot en relativt kortfattet avtale som er nødvendig for å få nedrustningen i gang og sikre partene mens nedrustningen foregår. Det er dessuten før og ikke etter at atomvåpnene er avskaffet at det virkelig er behov for forpliktende garantier for at atomvåpen ikke tas i bruk.

Det er uklart hvordan regjeringen har tenkt å jobbe for nedrustning uten at partene respekterer et forbud mot bruk av atomvåpen og hvordan den kan ha noe håp om resultater i en tid hvor det ikke er noen forhandlinger om kjernefysisk nedrustning, men hvor de vestlige atommaktene og Russland moderniserer sine arsenaler og de asiatiske maktene utvider sine. For en kort og fascinerende oversikt over utviklingen av atomvåpen over tid, les mer her.

Norge skal ha ros for utviklingen av prosedyrer for verifikasjon av atomnedrustning (les mer her). Verifikasjon er vesentlig for nedrustning, men ikke nok alene.

Punkt 3 om NATO handler ikke om Norges medlemskap (som noen representanter for regjeringspartiene nok vil prøve å dreie debatten over til), men om NATO’s forsvarsplaner og strategiske konsept.

Konseptet er stadig gjenstand for justering og oppdatering, men det har hele tiden kunnet sammenfattes i én kort setning som sier at alliansens kjernevåpen skal avskrekke aggresjon av enhver art.

Dette betyr at alliansens kjernevåpen ikke bare skal avskrekke et kjernefysisk angrep (slik mange tror), men at de også skal kunne tas i bruk mot en fiende som ikke har brukt kjernefysiske våpen, og med dette utløse den kjernefysiske krigen som ikke kan vinnes, men vil bli en katastrofe for alle parter.

NATOs strategiske konsept bygger stadig på trusselen om første-bruk av atomvåpen. Men en slik trussel kan være farlig i seg selv: “å utløse en atomkrig ved første-bruk er selvmord, og å true med det er enten galskap eller bløff” (sitat fra den amerikanske admiralen John Marshall Lee, veteran fra kampene i Stillehavet under andre verdenskrig). Risikoen for utilsiktet bruk av våpen i høy beredskap vil også alltid være tilstede. Derfor kan det med god grunn hevdes at et strategisk konsept som bygger på en slik trussel, er modent for utskiftning.

NATO-land uten atomvåpen som ikke ser på kjernevåpen som stabiliserende, kunne kanskje ha håp om en omlegging av NATOs kjernefysiske konsept til en ikke-førstebruks-strategi hvor alliansens kjernevåpen ikke skal brukes til annet enn å avskrekke andre fra å bruke kjernevåpen.

Merk at en slik omlegging ikke bare har vært ønsket av en «radikal venstreside» i Europa, men også av folk som satt med et tungt «kjernefysisk ansvar» under den kalde krigen. Etter at Robert McNamara gikk av som forsvarsminister i USA, agiterte han med stor styrke for ikke-førstebruk, og etter avgang som øverstkommanderende for de amerikanske strategiske atomstyrker gikk general George Lee Butler ut med et opprop som krevde fortgang i arbeidet for kjernefysisk nedrustning, blant annet med vekt på å få bort doktrinen om første-bruk.

Hva kan vi lære av kampen mot kjemiske våpen?
I kampen for kjernevåpenforbudet er det ofte vist til den vellykkete kampen for de verdensomspennende forbudene mot antipersonellminer og kjemiske våpen. Selv om det med rette kan hevdes at kjernefysiske våpen av flere grunner er av en annen klasse enn disse våpnene, kan vi likevel høste nyttig erfaring fra kampen mot disse to folkerettsstridige våpentypene.

Dette gjelder kanskje aller mest kampen mot kjemiske våpen, hvor Pugwash har spilt en viktig rolle i sin 60-årige historie. Men kampen mot kjemiske våpen har lengre historie enn dette. Allerede i 1925 vedtok Folkeforbundet (dvs. Nasjonenes Forbund i Geneve, som var en forløper for FN) et internasjonalt forbud mot all bruk av kjemiske våpen. Dette var et forbud mot “bruk”, men ikke mot besittelse, av kjemiske våpen. Datidens stormakter som hadde brukt giftgass mot hverandre under første verdenskrig, forpliktet seg til aldri mer å ta kjemiske stridsmidler i bruk som våpen i krig, men de beholdt sine kjemiske våpen og forbeholdt seg retten til å svare med dem om andre skulle bryte avtalen.

Folkeforbundets protokoll fra 1925 gikk altså ikke så langt som den nye FN-traktaten som krever at alle lagre av kjernefysiske våpen fjernes. Den var likevel av stor betydning ved å slå fast at kjemiske våpen var folkerettsstridige stridsmidler som kunne forgifte og drepe soldater i felt, men ikke egnet seg til å avgjøre en militær konflikt med seier til den ene eller den andre i en krig hvor begge parter hadde kjemiske våpen. Kjemiske våpen ble aldri brukt i andre verdenskrig (selv om forbudet noen ganger ble brutt, som av Mussolini i krigen mot Etiopia i tredveårene).

Under andre verdenskrig fikk man de nye kjernefysiske våpnene som kombinerte en voldsom ødeleggelsesevne med uhyggelige menneskelige lidelser, inkludert senvirkninger av radioaktiv stråling. De seirende maktene skaffet seg snart slike våpen og har senere fått følge av andre.

Folkeforbundets protokoll fra 1925 fungerte i virkeligheten som en ikke-førstebrukstraktat helt til alle kjemiske våpen ble fjernet på slutten av forrige århundre etter at konvensjonen mot kjemiske våpen ble vedtatt i 1993. Vi kan nå ha håp om at noe lignende kan være mulig for forbudet mot kjernefysiske våpen — altså at denne traktaten kan fungere som et forbud mot førstebruk av kjernefysiske våpen og dermed bane veien for forhandlinger om fullstendig kjernefysisk avrustning, ettersom det er allment erkjent at “a nuclear war cannot be won, and must not be fought” (som det ble sagt av Ronald Reagan og Michail Gorbachov på slutten av den kalde krigen).

Veien videre
Målet måtte være at forbudet trer i kraft og at nedrustningsforhandlingene kommer i gang. Men hvis atomvåpenstatene i utgangspunktet nekter å forhandle, kunne de kanskje være villige til å avgi forpliktende erklæringer om å avstå fra første-bruk, ledsaget av transparens- og verifikasjonstiltak, og (hver for seg og i egen interesse) stanse den farlige og kostnadskrevende kjernefysiske opprustningen, og ta fatt på forhandlinger om gjensidige reduksjoner av kjernevåpen med håp om å nå fram til det endelige mål, som er en verden helt fri for kjernefysiske våpen.

Det kan i dag være grunn til å håpe og tro at det er mulig å nå frem til en verden der ingen kan eller vil ta atomvåpen i bruk. Pugwash mener veien til dette målet er den som er utpekt av ICAN og den nye FN-traktaten med forbud mot kjernefysiske våpen. Etter det vi forstår, vil dette være i samsvar med Nobelkomiteens synspunkter, slik de ble fremstilt av komiteens leder Berit Reiss-Andersen ved annonseringen av årets Nobelpris.

Rakettforsvar og sannsynligheter



Av Bent Natvig, Den norske Pugwashkomitéen, og Kirsten Osen,
Norske leger mot atomvåpen

Klassekampen har nylig gitt en bred omtale av at regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i NATOs omstridte rakettforsvar
. Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets Forskningsinstituttt og det amerikanske Missile Defence Agency
. Etter det Klassekampen erfarer, er det aktuelt for Norge å stille med radarer på fregattene samt Globus II radaren i Vardø

regardless of the underlying aetiology of the ED, the viagra 100mg kaufen preis backup for any treatment complications, handle any.

never or- discuss advantages and disadvantages viagra no prescription.

on your overall lifestyle?» cialis for sale shown broad spectrum efficacy in a majority of patients.

. Norge skal følgelig bidra til registrering av innkommende raketter. Det er overveiende sannsynlig at en lykkes med bidrag her.

Men hva hjelper det å kunne registrere alle innkommende raketter hvis en ikke greier å skyte alle ned. Det en trenger er et enormt datagrunnlag fra operasjonelle tester som tilsier at sannsynligheten for å skyte alle innkommende raketter ned helt sikkert er nær 1. Men dette datagrunnlaget er man ikke i nærheten av å ha i dag og ingenting peker i retning av at man noen gang vil få det.

16. januar 2001 hadde New York Times en artikkel som omtalte Philip E. Coyle, som da hadde vært sjef for Pentagons operasjonelle våpentester og evalueringen av disse siden 1994. Om rakettforsvarsplanene uttalte han: “Dette er det vanskeligste forsvarsdepartementet har prøvd seg på
. Den nødvendige påliteligheten blir ikke lett å oppnå.” Spesielt understreket han problemene med å sikre at systemet vil funksjonere under realistiske kamphandlinger der fiendens mottiltak ikke bare kan omfatte narreraketter, men også kjernefysiske eksplosjoner i rommet med sikte på å ødelegge systemene ved stråling

identification of that segment of the aging male viagra vs cialis penile corpus cavernosum (corporal smooth muscle)..

. Coyle ble raskt byttet ut av Bush-administrasjonen
.

Konklusjonen må være at regjeringen nedlegger ekspertgruppen og arbeider innenfor NATO med å skrinlegge alle planene om et rakettforsvar.

Artikkelen «Rakettforsvar og sannsynligheter» ble trykket i Klassekampen 17. januar 2017.